Henning Lystad (f. 1972) er illustratør og grafisk designer og har mange års erfaring som tegnelærer, i tillegg til å være en ekte fantasyentusiast. Han jobber for tiden med Den Kulturelle Skolesekken, og har tidligere vært leder for Nils Aas Kunstverksted.

Henning har tidligere illustrert flere bøker og laget tegneserier. I tillegg er han mannen bak festivallogoen vår.

Cosplayer (Potato Cosplay) Hanne Siri (f. 1990) er en kreativ multinerd fra Trondheim, som for tiden ‘livnærerer’ seg som masterstudent og vitenskapelig assistent ved Institutt for Teknisk Kybernetikk ved NTNU.

Hun har drevet av og på med cosplay i en del år, men bestemte seg først i fjor for å satse skikkelig, og begynte å lage det hun kaller ‘maximum effort cosplay’. Tre måneder senere vant hun sin første konkuranse, i år plasserte hun sterkt i masterkategorien ved Torucon, og hun har ambisjoner om å etter hvert hevde seg i norgestoppen.

Hun er glad i alle delene av cosplayprosessen, fra skisse og research til konkurranse, og elsker å lære å jobbe med nye teknikker og materialer. Hun har imidlertid fokusert ekstra på å lære seg søm som håndverk, og i løpet av litt over ett år med målrettet innsats har hun nå gått fra casual nybegynner til rimelig dyktig. Hun gleder seg til å fortelle andre interesserte hvordan de kan gjøre det samme!

Torbjørn Øverland Amundsen (f. 1979) vokste opp på et folkebibliotek på Ålgård, et tettsted i Rogaland. Han elsker all historiefortelling, enten det er bøker, film, tegneserier, dataspill eller rollespill. Han er utdannet i og jobber til daglig med å sørge for at hackere ikke stjeler fra myndighetene eller private. Han har skrevet science-fiction romanen Bian Shen, første boken i en trilogi. Den ble utgitt på Gyldendal i 2013 og er i skrivende stund solgt til 5 land. Han gjør også manuskonsulentoppdrag og underviser i kreativ skriving. Foto: Rolf M. Aagaard

Ann Sylvi Larsen (f. 1963) er førstelektor i norsk ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun ga ut boka «Gode grøss – om skrekkfiksjon for og av barn» i 2015. Boka tar opp spørsmålet om hvorfor skrekk- og grøsserlitteratur er så tiltrekkende barn, og hvordan kan skolen dra bedre nytte av denne fascinasjonen i lese- og skriveopplæring?

Siden årtusenskiftet har grøssersjangeren blomstret i barne- og ungdomslitteraturen, og alle de store norske forlagene har i dag sin egen grøsserserie for barn. Seriene har store leserskarer, og barn tar ofte sjangeren i bruk når de skriver fortellinger i skolens regi.

Forfatteren forklarer hva som gjør barn redde og hvorfor de tiltrekkes av skrekkfiksjon. Hun presenterer også ulike typer skrekkfiksjon og gir en oversikt over grøsserens historie.